Igjen ringte klokka 03:15, igjen spiste vi frokost 03:30, og igjen var vi ute i nattens friske luft i god tid før 04:00. Månen glimret med sitt fravær, hodelykter fylte natten. Mot Ober Gabelhorn hadde vi bare hatt følge av et annet taulag, Zinalrothorn virker derimot å være det gjeveste turmålet fra Rothornhytta.

Jeg fryktet at deler av ruta var litt løs og advarslene i guideboka om kø på rutas vanskeligere partier. Vi pushet på for å være blant de øverste taulagene. Noen guidede grupper viste seg grådig effektive, de kjente alle gode snarveier og smarte veivalg. Snudde man seg for å ta et bilde av Matterhorn i soloppgang hadde de lurt seg unna og vunnet god avstand til oss som ble bergtatt av utsikten.

Men under oss var horden av klatrere som var ørlite grann mindre entusiastiske, de med utstyr fra 90-tallet og hjelmen bakfrem.

Det er kanskje ikke helt pent, men på klatrefelt har jeg av og til en konkurranse med kompiser som går ut på å peke ut avvik fra standard operasjonsprosedyrer og etablert best praksis. Denne gangen stakk Thorleif av med seieren da han ikke var sjenert for å påpeke bakfremhjelmen.

Klatringen var for en stor del fast, lett og herlig eksponert på den smale ryggen mot toppen. Typisk en tur verdt å anbefale til alle som liker tanken på litt høye fjell og eier et klatretau.

zinalrothorn

zinalrothorn1

zinalrothorn2

zinalrothorn3

zinalrothorn4

zinalrothorn5

zinalrothorn6

zinalrothorn7

zinalrothorn8

zinalrothorn9

zinalrothorn10

zinalrothorn11

 

Foto: Nøkleby, Granheim.

/T.