Aiguille du Jardin er en obskur topp som ikke bryr mange andre enn samlere av firetusenmeterstopper, vær og føre har tidligere ytt god motstand.

Første forsøk, med Glenn, endte med skikjøring i flatt lys ned Whymper Couloiren.

Andre forsøk endte på toppen av Verte, da Signar mista trua – på et underlag som lignet litt på en marsipankake av isskare på sukkersnø, og ingen fornuftige sikringsmetoder innen rekkevidde. Jeg var ikke så høy i hatten selv, og vi støttet oss på den av fjellreglene som byr folk å snu i tide uten å skamme seg.

Men, i følge med skredeksperten og soldat Oscar ble det en trivelig tur, med tid til å drøfte både forsvarsspørsmål i et norsk-svensk perspektiv (ingen statshemmeligheter ble utvekslet), og oppdateringer av den siste tilgjengelige informasjonen om snø og skred.

Her er en filmsnutt fra nær toppen, der vi måtte krysse en snøegg som var såpass kvass at det hadde blitt i lengste laget å ridd den helt til Blokksberg.

2016-08-04 12

20160804_081020
Foto: Bróden, Granheim

/T.